Det var en gang fire herrer som delte en felles interesse. Alle fire satte pris på underholdning i form av 52 kulørte og dekorerte små ark av glanset kartong, kalt kort. Herrene satte pris på denne underholdningen i så vidt stor grad at de raskt ble enige om å gjøre dette til en fast, årlig tradisjon, i ordnede former. De startet sågar en egen forening for forlystelsens skyld, en gang i slutten av forrige århundre.
Etter nogen tid ble foreningen utvidet med ytterligere ett medlem, noe som førte til at mengden kulørte kort ble redusert noe for å tilpasses foreningens nå utvidede størrelse. Ettersom tiden gikk og foreningens medlemmer etter hvert ble tilsvarende eldre, tiltok menyen på samlingene en mer kulinarisk form. Dette var imidlertid ikke et av foreningens formål, så de gikk etter hvert tilbake mer i retning den opprinnelige menyen, uten at noen av foreningens medlemmer hadde noen grunn til å beklage dette. Det ligger nemlig til de fleste av foreningens medlemmer å omfavne det opprinnelige, det være seg både tradisjoner og reglement, og foreningens navn bærer da også preg av dette.
Så hendte det igjen at det utgikk signal om at foreningens medlemmer skulle møte i onkel T’s leseloft. Enkelte av foreningens medlemmer trenger lengre tilvenningstid for den moderne verdens kommunikasjonsmetoder, men samtlige fikk likevel med seg budskapet og møtte til avtalt tid og sted. Til alles glede var foreningen også denne gangen fulltallig, og etter innledende samtaler kunne tevlingen ta til.
Spillet fulgte tradisjonell oppbygging, det skulle da også bare mangle, og de røde og sorte kortene ble fordelt, og byttet eiere underveis i et noe ujevnt tempo. Herrene har i flere år hatt stadig større utfordringer knyttet til hvor kortene kommer fra, hvem som har lagt ut de forskjellige kortene, hvem sin tur det er, og så videre. Man kan undres på hvordan dette vil fortsette, når herrene etter hvert blir ennå eldre, men foreningens medlemmer tar ikke disse sorgene på forskudd.
Kveldens poeng ble som alltid fordelt på lite sosialdemokratisk vis, de som hadde mye fikk mer og de som hadde lite fikk mindre. Det lå lenge an til at herren som gjennom nesten hele kvelden hadde negativt resultat i protokollen skulle gå seirende hjem i nattemørket, men et fall i siste indre, som man hadde villet kalle det om man var sportskommentator, førte til at seieren tilfalt protokollføreren denne gangen.
Skaugum, 15. april 2025. Frank Hoel-Knai, referent.
Trygves leseloft, Skaugum. 28.12.24
Tradisjonen tro ble foreningens medlemmer, for anledningen titulert riddere av det runde bord, innkalt til samling i avdelingen for høykulturell litteratur, samlet av verten og vertens bestefar gjennom et helt århundre. Til alles glede og fornøyelse så var vår lille, eksklusive forening fulltallige denne gangen.
Enkelte av herrene var nok lettere nervøse for hva vi kunne forvente på den musikalske fronten, da vi hadde mottatt trusler om et krevende akkompagnement til kveldens vanligvis så tradisjonelle program.
Etter å ha utfordret skjebnen opp vertens isbelagte trapp, en øvelse som ikke ble mindre utfordrende etter som kvelden ble senere, promillen høyere og behovet for å tømme tanken meldte seg, kunne vi innta våre faste plasser rundt bordet, og finne frem medbragt munngodt i fast og flytende form.
Den edle utflyttede ridder kom sågar medbringende romjulsgaver til foreningens mest ihugede samlere, til disses store glede og takknemlighet!
Skriverknekten hadde forut for kvelden fullført den selvpålagte oppgaven å håndskrive samtlige, historiske, resultater inn i Sem & Stenersens protokoll nummer 33Pag fra Strømmen Handel, og hadde i den forbindelse merket seg en rekke fakta og hendelser fra foreningens femogtjueårige historie. Basert på disse punktene ble de øvrige herrer presentert en quiz, og kunne imponere med gode kunnskaper og godt kvalifisert gjetning.
Så kunne da spillet ta til, og det ble raskt klart at herren som i kommende år kan se frem til både seniluke og abonnement på bladet ‘’Vi over 60’’ også hadde tegnet abonnement på den mørke damen med det forføreriske blikket, og dennes poengsum steg derfor raskt. Verten selv slet innledningsvis med å se forskjell på de forskjellige kortene, selv om samtlige er påført sin egne, unike betegnelse ut ifra verdi og sortstilhørighet, og ble raskt tilkjent hele tre straffepoeng for forseelsen. Foreningens ubestridte sjefskverulant forsøkte også å tildele undertegnede straffepoeng i saken, men ble raskt nedstemt. Etter dette forløp spillet uten anmerkninger av annet slag enn det stadig tilbakevennende problemet med å huske hvem som hadde delt ut, og hvem som hadde spilt ut hvilke kort. Hvordan skal dette bli innen neste gang vi runder et nytt jubileum? Ja, jeg bare spør.
Tilbake til den tidligere nevnte musikalske trusselen vi skulle stilles overfor; BDSM (Bra Danse Spardame Musikk) fra Støgg, Skalla, Hengeballe Records. Til alles forbauselse overlevde samtlige herrer, selv den musikalsk minst utfordrende blant oss, som tilfeldigvis også stakk av med seieren etter endt spill, og fikk muligheten til å ta opp igjen tradisjonen med å skrive referat.
Vi takker for nok en vellykket samling i all fordragelighet, og ser frem til neste gang, sannsynligvis når nisser er byttet ut med kyllinger i de tusen hjem.
Frank Hoel-Knai, 29. desember 2024
1. Når gikk første runde? (Julen 1999)
2. Når gikk første påskerunde? (2005)
3. Hvilket år spilte vi for første gang forbi 1000 poeng? (Julen 2004)
4. Laveste poengsum? (10 poeng - Frank, Påsken 2014)
5. Høyeste poengsum? (2760 poeng - Carl, høsten 2012)
6. Når kom Carl med? (Påsken 2006)
7. Når er vi fulltallige for første gang? (Påsken 2007)
8. Når ble straffepoeng utdelt første gang, og hvem ble disse til del? (Påsken 2010, og Trygve fikk straffepoeng hele to ganger (!) 2 + 1p)
9. Hvor mange ganger har vi sett oss nødt til å dele ut straffepoeng? (5 ganger) * Det ble utdelt straffepoeng julen 2024 også...
10. Lengste sammenhengende serie med minuspoeng? (21 runder på rad! - Trygve Julen 2010)
11. Flest samlinger med kortspill i ett kalenderår? (4 samlinger i 2012)
12. Lengste opphold mellom to runder? (2,5 år fra Påsken 2019 til høsten 2021 - Covid)
Stemingsrapport.
(Kunst og herre med briller)
Jeg tar meg den frihet å denne gang lage et samlereferat for høstrunden og julerunden.
Som dere vil oppdage er det flere likheter enn forskjeller på disse to rundene, forsåvidt ikke ulikt samtlige av foreningens tidligere sammenkomster…
Høstrunden kom denne gang som et krav fra eldrerådet, dvs. foreningens to eldste medlemmer, da det var alt for lenge siden vi hadde børstet støv av kortene. Undertegnede stilte sitt hjem til disposisjon, og en ydmyk henvendelse ble via sms sendt ut til foreningens medlemmer. Polfareren måtte igjen søke om permisjon, hvilket ble innvilget under tvil. I fredlige former ble herrene etter hvert klare til dyst, og verten var så beskjeden at han lot sine gjester få brorparten av poengene. Dermed ble han referatskrivingen til del, noe som på sløveste vis har blitt utsatt/glemt/ignorert så lenge at detaljene fra kvelden er innhyllet i glemselens slør. Et fotografisk bevis i form av en melding fra IT-sjefen måtte til for i det hele tatt å minnes når begivenheten fant sted. Utilgivelig selvfølgelig, men se i nåde til meg syndige menneske.
Et mellomavsnitt må vi koste på oss, for i november kunne vi endelig innvies i Grønlandsisens mektige skjønnhet da polfareren åpnet sitt hjem for nysgjerrige herrer. En bedre middag ble servert før blåhvite bilder fra breen flimret over den bortkommene sønns fjernsynsskjerm. Svært fornøyelig! Det var en stund tanke om kortspill også denne kvelden, men dette ble utelatt til fordel for videre konversasjon om ymse temaer som opptar herrene. Eldstemann var fraværende denne kvelden, og vi kunne derfor ta opp igjen planene om en ekskursjon til den nye verden. Mer om dette senere.
Julerunden var på forhånd planlagt lagt til Skaugum Hovedgaard, men heller ikke denne gang kunne vi glede oss over å være fulltallige. Aftenens vert serverte en italiensk spesialitet før vi kunne bevege oss ut i det glorete lyset fra en belysning som vakte assosiasjoner til både Disneyland og fjerne Østen, mens den i virkeligheten stammet fra noen av bygdas for lengst nedlagte forretninger.
Med fare for å pådra oss lårhalsbrudd beveget vi oss opp bygdas bratteste låvebru og inn i det aller Helligste. Godsaker fra poser og flasker fylte bordet, og ga så vidt plass til kortene. Noen bør investere i avlastningsbord til neste gang. Heller ikke denne gang var det den minste tvil om hvor seieren skulle gå, til tross for stadige distraksjoner av tenkelige og utenkelige slag. Den eldste herrens uforstand når det gjelder samlingens gleder satte i løpet av kvelden adskillige grå hår i vertens etter hvert noe tynne hårmanke. Dette satte likevel ingen demper på stemningen, noe stadig hyppigere latterkuler vitner om. Det kan jo selvsagt hende at latterkulene kan ha en sammenheng med de tidligere nevnte flaskers innhold, men dette dveler vi ikke ved. La oss heller dvele litt ved den noe spesielle utsmykningen på veggene, nei forresten, det lar vi ligge til en annen gang… Men vi må ikke glemme å takke vertens bedre halvdel som midt på natten brakte oss forfriskninger som på ingen måte la demper på stemningen, tvert i mot! Tusen takk! I all ydmykhet utnevner jeg meg selv til Stormester av Spardameordnen, etter å ha vunnet både påske- høst- og julerunden i år. Det bør kanskje settes opp en vandrepokal? Jeg bare spør.
-Frank Hoel-Knai.
Sære Konservative Herrers Spardameforening
Påsken nærmet seg litt raskt for noen kanskje, da første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn kom tidlig i år.
Uansett, vi kunne glede oss til en tradisjonell hyttetur i beste herrestil.
Nei, vent nå litt!
Herreverten hadde kommet i tidsklemme og inviterte i stedet til kortspill hjemme i sin ringe bolig. Dette ble sett på som lite konservativt, men siden det måtte regnes som en unntakstilstand ble forslaget godkjent uten videre dikkedarier.
Vi har gode minner om flere vellykkede julesamlinger på Alm, og toget inn i stuen etter tur, for å finne våre faste plasser ved middagsbordet Skjærtorsdag. Faste plasser? Nei, oppdekningen utfordret enkeltes evne til å innta mat, men med litt velvilje lot det seg gjøre.
På menyen sto det denne gang (vill?)sau fra Totenåsen, og vertens egenskaper på kjøkkenet var det som vanlig ingenting å utsette på!
Etter inntak av deilig middag forflyttet vi oss til behageligere sitteplasser og akkompagnert av en resirkulert spilleliste kunne kortspillet begynne.
Da det for noen av herrene var arbeidsdag også påfølgende dag ble inntak av ymse fludium denne gang holdt på et edruelig nivå. Godtespisingen var heller ikke på et nivå som ville fått folkehelseinstituttets medlemmer til å heve øyenbrynene nevneverdig.
Lite kverulering, muligens som følge av det tidligere nevnte edruelige inntaket, og heller ikke munnbruk og utskeielser som kunne føre til utdeling av straffepoeng, la grunnlag for en aften i full fordragelighet der man kunne konsentrere seg om spillets gang. Som så ofte før har Damen en tendens til legge sin elsk på en av herrene og følge denne resten av kvelden. Det var derfor liten tvil om hvem som kom til å ende opp sist denne kvelden. Spenningen var noe større i den andre enden av skalaen, der det var åpent for flere alternative utfall helt til siste runde var spilt.
Undertegnede gikk seirende ut av årets påskedyst, og kunne dermed få gleden av å skrive referat.
Frank.
27. desember var, som i fjor, utpekt som konservative herrers spilleaften. Og som i fjor (og en del år før det) fant samlingen sted hos Tomas. Alm heter stedet hans. Trolig fordi det tidligere vokste en stor alm midt på eiendommen. Almen er borte nå. Den fikk kanskje almesyken? Hva vet jeg? Det blir bare spekulasjoner, men hvis den ikke hadde almesyken, burde den fått stå. Så ville alle forstått hvorfor eiendommen heter Alm og verten ville kanskje lært seg å skille alm fra andre lignende løvtrær.
Verten besørget (av praktiske hensyn) maten som denne gangen var kalkun tilberedt med en del sitrusfrukter og servert sammen med en søtpotetmos samt noe bønnesalat. Bønnesalaten ble nok oppfattet som noe radikal i formen, men den gikk ned. Mulig det var noe mer tilbehør også, men det husker jeg ikke nå. Slik går det når man somler med referatskrivingen. Da risikerer man å glemme noe av tilbehøret. Kalkun var forøvrig en gjentagelse fra vertens side, og gjestene lurte nok på om verten kanskje ikke har mer på repertoaret (antar referenten). Men da tok gjestene skammelig feil. Og jeg må få minne om den konservative ide hvorpå denne foreningen er tuftet, og videre at enkelte av medlemmene er uttrykt skeptiske til nye smaksinntrykk. Det begrenser kokkens handlingsrom betraktelig. Kalkunen var for øvrig fra Hardanger hvor den skal ha levd et lykkelig liv helt frem til den ble drept. En sjokolade panna cotta ble servert til slutt. Det skulle tatt seg ut om den ble servert først. Det var for øvrig ingen forrett.
Når det gjelder stemningen og hendelsesforløpet videre, viser jeg i utgangspunktet til referatet fra 27. desember 2014. Det ligger i konservatismens lune natur at man ikke forviller seg ut på de radikale og hustrige vidder. Nei, da er det bedre gjenta det trygge og velprøvde og krydre det hele med små anerkjennende nikk. Men noe nytt var det vel? Jo, verten hadde en katt som overvar hele seansen og trivdes godt med det. Spesielt eldstemann satte stor pris på det kosete kattedyret som for øvrig er søsteren til en av hans egne katter. Ja, så liten er verden blitt.
Og så var det verten da, som på et tidspunkt ble bekymret for at referatskrivingen skulle havne i gale hender, og derfor måtte storspille for å sikre seg papirarbeidet selv. Det holdt med et nødskrik. Det var spenning til siste runde før verten kunne puste lettet ut. Den som formulerer ordene til historiebøkene har mye makt, og historien har vist at makt kan misbrukes. Her gikk det heldigvis bra.
Spillelisten denne gangen var summen av alle tidligere spillelister fratrukket det hver enkelt hadde eliminert på forhånd, altså et minste felles multiplum. På den måten slapp alle å høre noe de hater. Det fungerte bra siden vi tross alt er en relativt homogen gruppe (slik at ikke alt ble eliminert).
Etter mange hyggelige timer, forlot herrene omsider Alm og etterlot verten med oppvasken, en (beskjeden) mengde tomgods, litt fullgods og en god del overskuddsgodteri. Sistnevnte er i skrivende stund er fortært. Godteri blir i grunn bare bedre med årene. Og vi holder oss ikke så verst vi herrene heller.
Jeg sitter her med en ekkel klump i magen, dette referatet er glemt og utsatt kveld etter kveld. Nå er frykten for hets og straffepoeng blitt overveldende og jeg sitter her med svett panne og stramme ryggmuskler. Hva var det egentlig som foregikk på herresamlingen på Svartkopp i påsken? Selv ikke stikkordene som ble rablet ned i de sene nattetimene klarer å fjerne hele vodkasløret som skjuler detaljene fra kvelden, men referenten trøster seg med at han ikke var alene om å teste eliksiren fra øst. I tillegg er kohorten såpass moden at hukommelsen nok er litt rufsete, så kanskje det er mulig å få litt sympati?
Det hele startet en forblåst onsdag før påske, da fire litt tvilsomme fyrer som så ofte før stabbet over isen mot Svartkopp. Blikkene var drømmende og litt tomme; hva hadde Tomasz disket opp med denne gangen og hvilke gleder eller plager kunne forårsakes av inntaket av den dyrbare lasten i de tunge sekkene? Kafferkvinden, som en av herrene hadde bunnet fast øverst på sekken, gjorde ikke opptoget mindre sært. Det var derfor ikke så rart at familien i nabohytten fryktet øgling og sløssing. Småbarnsmoren samlet derfor raskt sammen barna og så det som nødvendig å fortelle avkommet en ting eller to om fremmende menn. Lite ante hun hva som ventet henne av forklaringer dagen etter, da barna endelig fikk lov å gå ut å leke på isen; «Mamma, mamma, mamma se den store og rare blomsten noen har tegnet i snøen!».
Herrene var ikke før framme ved hytta før enkelte ønsket å prøve fiskelykken. Mens de mest seriøse herrene hutret over hullene, tyvstartet de andre med innholdet i sekkene, noe som meget raskt medførte lystig humør og litt tvilsom kunstnerisk inspirasjon (til nabomors ergrelse). Heldigvis tok streberne ganske så fort til fornuften, ingen måtte amputere fingre eller andre lemmer (nok en gang til nabomors ergrelse). Resultatet av anstrengelsene ble blåfrosne fingre og flere pilkehull enn fisk.
Tomasz imponerte som vanlig på kjøkkenet og herrene skålte Tomasz´ skål for et fortreffelig måltid. Det hadde skjedd store forandringer inne i hytta; den «store elefanten i rommet» var erstattet med et mer smakfullt ildsted. Alle herrene jublet i kor og var enige i at Tomasz kunne slå seg på brystet og være stolt over et meget godt utført stykke arbeid.
Etter det gode måltidet ble sekkene tømt og innholdet stablet til avkjøling eller utover bordet alt etter om det kom i flasker eller knitreposer – alltid like imponerende hvor mye det går an å helle/stappe i seg i løpet av en kveld og natt. Musikken ble startet og endelig var vi kommet til kveldens høydepunkt; kortstokken ble funnet fram. Spenningen var til å ta og føle på og alle herrene måtte ty til kunstig stimuli for å styre nervene, her snakker vi blank styrkedrikk av den simple sort, brunt snobbestyrkedrikk fra én tønne, én av herrene skeiet til og med ut med opp til flere store glass cola. På toppen av alt dette ble det stappet uvirkelige mengder med pensjonistslikkerier og mer moderne saker med e-stoffer og 120% sukkerinnhold. Her skulle det spilles.
Etter som spillet skred fram, ble det tydelig at denne runden kom til å bli meget jevn. Hva som til slutt avgjorde er ikke godt å si, men kan det ha med flaks, intelligens eller promillenivået å gjøre? Ikke godt å si.
Som vanlig ble utallige samtaleemner dekket, alt fra religion, kongehus, primærnæringer, slekt og selvfølgelig andre noe lettere temaer. Detaljer egner seg ikke på trykk, men alle kan slå seg til ro med at konservative herrer kun holder seg til fakta og generelt alltid uttaler seg i positive ordelag.
Etter en meget kort dupp, en fantastisk hyttefrokost og påskenøtter subbet herrene tilbake over isen. De var like tomme i blikket, sekkene var lettere, magene enda større og fotsporene fra dagen før virket vanskelige å følge. Noen vil sikkert si at de virket noe preget.
I nabohytten tittet småbarnsmoren skadefro ut gjennom hyttevinduet og tenkte i sitt tynnslitte sinn at påskestillheten endelig kunne senke seg over Hersjøen.
Det er tredje juledag 2014, ute er det bikkjekaldt (dvs mellom 10 og 20 minus) og herrene er invitert til julespilleaften i den julepyntede stua til Tomas. Det bygger på en god gammel oppskrift. Et kvart snes konservative herrer, en tre retters middag, noe vin, litt whisky, rikelig med lørdagsgodt, en kortstokk, fin musikk og god takhøyde for saklige og usaklige meningsytringer. Hva blir så resultatet av dette? Det kan ikke besvares i et ringe referat. Jeg setter bare sammen noen simple ord som kanskje kan tjene som små minneknagger for aldrende herrer når mimretimen en gang kommer over oss og sviktende helse umuliggjør flere sammenkomster.
Middagen innledes. Til forrett serveres abborsuppe. Jeg vil dvele litt ved den. Et tjuetalls fine fisker fra Bjønnåstjennet. Skjønnsomt behandlet for å fylle fem små juleskåler med vertens suppegave til foreningens medlemmer. Et beskjedent og nøkternt produkt av naturen. En abborsuppe bruser ikke med fjærene. Den farer ikke av sted med smaksløkene, men maner lavmælt frem minnene fra mang en sommernatt med dansende isopordupper og sitrende stemning. Du gode konservative abbor. Du trumfer alt. Burde vi gjøre plass til en abbor i foreningens logo? Jeg lar spørsmålet henge i luften.
Middagen fortsetter. Nå kunne det bare gå nedover hva mat angår. Det ble servert (gårds)andebryst til hovedrett sammen med litt rotgrønnsaker, en appelsin- og honningsaus (honning fra Skaugum må vite) samt en god kladd (evt klatt, - usikker på hva som er mest riktig her) potetmos. Til slutt en creme brulee med jordbær fra vertens hage. Herrene gav uttrykk for at maten falt i smak (som seg hør og bør fra konservative herrer). Verten på sin side følte vel også at han hadde levert et laudabelt måltid mat.
Middagen avsluttes og kortspillet innledes. Vi forlater spisebordet. Har selvsagt ikke glemt hva det egentlige formålet med kvelden er, hvorfor vi kaller samlingen spilleaften og ikke spiseaften. Vi repeterer ikke reglene. Det trengs ikke. Det tilføyes aldri nye regler i Konservative Herrers Spardameforening. Gjeldene regler endres heller aldri. Det skulle da også tatt seg ut. Vi sørger i stedet for innhold i glassene, boller og fat og setter i gang spillelisten som denne gangen kun inneholder fin musikk. Referenten klargjør rutearket. Et stykke papir som i all ettertid skal dokumentere hvem som spilte bra, middels og hvem som spilte dårlig den tredje juledag i 2014. Kortene deles ut.
Kortspillet fortsetter. Etter noen runder leder Carl. Det var som pokker! Fire av herrene utveksler urolige blikk. Skal Carl nok en gang seire med sin uberegnelige og nonsjalante spilleføring? Og slik blir det. I frustrasjon tyr enkelte til unevnelige ukvemsord. Det fører ikke til sanksjoner, ingen straffepoeng deles ut. Det er som nevnt god takhøyde når herrene samles. Og når Jussi Bjørling bryter inn med O Helga Natt gjenopprettes harmonien og det uhyggelige blikket fra spardamen virker ikke lenger på oss. Vi spiller jo bare for å hygge oss.
Kortspillet går mot slutten. Det konverseres rundt kjente og kjære temaer, mens den kalde vinternatten utenfor er i ferd med å pakke opp en ny juledag. Verten serverer pølse og lompe på tampen, slik at ingen skal gå næringstomme på veien hjem. Vi gratulerer Carl med seieren, ønsker hverandre fortsatt god jul og tar farvel. Fire hodelykter forsvinner usynkront inn i restene av nattemørket. Julestillheten tar på ny bolig i huset til den søvnige verten.
-Tomas
Høstrunden ble denne gang avviklet i drivhuset på Rognlitangen 11. oktober. Det ble servert krydret høstsuppe med mye smak av pepperoni. Til dessert var det pannekaker med is og lønnesirup.
Vi var fulltallige også denne gang uten den litt dystre skyggen som hang over påskerunden. Alles helse virker nå å være tipp topp.
Musikktemaet var musikk vi har måttet lære å like. Et meget greit tema selvfølgelig fordi en kunne velge alt bare en husket å si at en ikke likte det første gang en hørte det.
Kvelden forløp som vanlig, men mitt inntrykk er at det var noe mindre godterispising. Kanskje fordi vi alle satt og gulpet pepperoni. Den tradisjonelle kjeklingen rundt mokkabønner dukket selvfølgelig opp.
Det ble etter hvert tydelig at undertegnede var i ferd med å vinne for andre gang på rad. Jeg er jo som kjent ikke spesielt glad i å skrive referat og forsøkte derfor å foreslå andre løsninger enn at vinneren skriver dette. Jeg ser vel ikke at vi kom fram til noen konklusjon. Tråden får vi ta opp igjen.
Kvelden var fredelig og behagelig og neste gang skal jeg ha litt mindre pepperoni i suppa.
Carl Haugen
Påskerunden 2014 skulle som vanlig gjennomføres på/ i Svartkoppen. I et vær jeg ikke husker helt hvordan var dro vi avgårde uten Frank som hadde varslet at han nok måtte utebli denne gang da han akkurat hadde fjernet en hjernesvulst.
Endelig framme fikk vi en gledelig overraskelse. Frank hadde likevel bestemt seg for å ta en tur. Vi burde kanskje ha skjønt at det var en overraskelse i vente da vi jo møtte Birgitte på turen opp, men den gang ei.
Så var det å benke seg rundt bordet, skjenke i glassene og glede seg over kokekunstene til Tomas. Denne gang var det coq au vin med eplekake til dessert. Som vanlig meget godt. Vi begynner nok å bli litt vel godt vant, men det får så være. Tomas er ung og er vi andre heldige kan vi nyte godt av hans evner resten av våre liv. Undertegnede ligger vel best an i så måte.
Så var det på tide med kortspill. Etter en noen runder ga Frank beskjed om at han nå var sliten og nok måtte hjem. Vi avsluttet dermed denne første runden der vi var fulltallige med Frank som vinner.
Erik og undertegnede fulgte Frank over isen og kjørte Birgitte i møte. Planen hans var ikke å overnatte, men kvelden ble kortere enn tenkt.
Så var det å fortsette kortspillet for de gjenværende. Vi drakk og åt snop som vi pleier.
Da det var på tide å avslutte, viste det seg at undertegnede var i ferd med å vinne. Et forsøk på å rote det til i siste runde for å slippe å skrive referat skar seg og jeg vant.
Etter en god natts søvn var det frokost, prat og radio. Så gjorde vi et halvhjertet forsøk på isfiske før turen bar hjem.
Carl Haugen
Det var en mørk og regnfull aften:
Fjorårets måneskinn var byttet ut med en fuktig sekk av mørke da jeg forlot mitt hjem for å ta del i noe som etter hvert har utviklet seg til å bli en av julens større begivenheter for de så smått gråsprengte medlemmer av vår berømte herreklubb.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta med meg en reinkarnasjon som så dagens lys i høst.
Han ble hentet fram fra sin plass i det hellige hobbyrom og pent pakket inn i polyetylen for å tåle bestigningen opp til verten.
Jeg passet på at lendekledet på vår venn satt godt på plass da jeg smøg meg forbi min søsters parasitt da jeg fryktet dennes for meg uforståelige anale gleder.
Etter bambigange på isbreen, og med blikket rettet på lysstrålen fra pannen passerte jeg fjorårets verkebyll før jeg banket på Vertens port. Ingen passord var påkrevet, så jeg ble sluppet inn.
Vår sorte maskot ble plassert i entreen for å ta i mot de andre herrer som ikke var langt bak meg.
Diverse effekter ble overrakt Verten som et symbol på takknemlighet for gjestfriheten.
Vertens bokhylle blir rødere og rødere..
Fire forventningsfulle herrer satte seg til bords mens Verten dro opp teinene og presenterte kveldens forrett; hummersuppe!
En av herrene som lider av skalldyrangst fryktet anafylaktisk sjokk, så han lot klokelig dyret hvile i fred.
Ellers var menyen som følger:
· Eldre skalldyr i form av parterte kyllinger. Da Verten også serverte fugl i fjor er nok dette et uttrykk for desiderium av egne fjærkledde skapninger!
· Moltekake, badet i Bonkerudklanens gyllne bær.
Selv om vi måtte vente lenge og vel på rotgrønnsakene skjerpet dette bare appetitten.
Meget god mat!
Mens vi fortærte maten og lot ventrikkelen fylles med pepsiner, ble det diskutert løst og fast om diverse utenlandsreiser og hva som egentlig er best av kremtopper og &%##¤bønner, et tema som på forhånd er avgjort!! (til kremtoppens fordel, selvfølgelig..)
I bakgrunnen strømmet myke toner fra 70-tallet ut av Vertens grammofon.
Herrene er ikke alltid like enige om orkestervalgene, men det ble ikke annet enn noen forsiktige orale contumelia.
Fornøyde og temmelig stormagede forsøkte vi å unngå Vertens nåletre på vår vei til våre faste plasser, men hva skuet vårt blikk…?
Verten hadde snudd på det runde bord.
Vel er vi konservative, men ingen klaget på disse forandringer som må sies å være positive skritt bort fra visse onklers sparsommelige dekorerte hjem.
Kortene for eldre herrer med hypermetropi ble stokket, og spillet var i gang.
Spillet startet utmerket for noen, mens andre slet mer med nærkontakten av vår mørke venninne.
Mange temaer blir tatt opp under en slik aften da herrene samler seg rundt kortene.
Noen av høytidens temaer var blant annet hvorvidt man skal pynte seg i en sådan anledning. Selv ankom jeg selskapet i en avslappet kleskode, mens andre valgte rutete bukser, og atter andre mente hullete bukser og skrukkete kakiskjorter fra fjerne grandonklers oppdagelsesferder var akseptable habitter for våre treff.
Forsamlingen var enige om at foreningen ikke var for jålebukker, så hver enkelt kan kle seg etter eget ønske.
Også kongehuset var opp til diskusjon, og eldstemann viste tydelige tegn på å være en innbitt republikaner, mens yngstemann kunne skilte med hemmelige opplysninger om rikets kommende dronning…mulig dette er en form for en innbilt erstatning for Tone.
Timene trillet videre, og poengene fordelte seg noe skjevt. Det ble etter hvert klart at seieren sto mellom to herrer, og da herren med rutete bukser dro frem fruens hjemmebryggede advocaat klarte ikke den ene herren å svelge unna og måtte gi tapt for sin svoger og innse nederlaget.
Eldstemann priste seg lykkelig over å slippe referatskriving da han påstår han ikke kan skrivespråket.
Ellers er det fremgang når det gjelder bruk av sosiale media, da den rutete herren kun mottok en samtale fra et glemsk avkom. Dette ble akseptert av de andre herrene uten videre kommentarer.
Gamle gjentatte temaer var så å si fraværende og den mest kverulerende herren gjorde bare ynkelige forsøk på hets av primærnæringen.
Alt i alt kan dette sies å ha vært em meget vellykket aften.
I neste døgns tredje time valgte herrene å bryte opp, og pakket nistesekken for hjemturen. Noen av herrene hadde en lengre etappe foran seg, mens andre ikke hadde mange skrittene hjem til sine respektable feminine halvdeler.
På vegne av meg selv og de besøkende herrer vil jeg få takke Verten for god mat, godt drikke og hyggelige omgivelser.
Takk, takk!
Kveldens seierherre
Trygve
Skaugum, 7. september 2013.
Hverken trusler om skumle drager, mørke skyer, eller mystiske sager hindret foreningens sære, konservative medlemmer i å stille skjerpet, og med upåklagelig appetitt når skyggen var ekstra lang denne første lørdagen i september. Vi ble tatt vel i mot av Superlady som hadde en pause i sin utrettelige kamp mot onde makter for å servere oss en, på mange måter tvilsom, velkomstdrink før hun igjen forsvant ut i natten.
Kveldens vert hadde vært i egen hage og sanket ingredienser til en meget velsmakende vegetarrett som på fortreffelig vis satte oss i stand til å holde det gående ut i de små timer. Vi forflyttet oss raskt ut i lysthuset/drivhuset, altså et hus der man kan drive med det man måtte ha lyst til, og spillet kunne begynne. Munngodt av ymse slag ble satt frem og kortene delt ut. Det viste seg imidlertid at konsentrasjonen hos enkelte av herrene ikke var tilstrekkelig skjerpet, og straffepoeng ble delt ut allerede etter andre runde (!), et tilfelle av utagerende munnbruk i femte runde ble også belønnet med et vel fortjent straffepoeng. Etter dette roet det hele seg, og nedsettende snakk ble heretter bare de aller blåeste i det forestående valget til del. Det er nok herrenes etter hvert noe stigende alder som må ta skylden for alt det politiske snakket, samt det faktum at valgdagen bare var timer unna.
Spillet var som vanlig spennende, og denne gangen også svært jevnt, før det snudde halvveis og det etter hvert ble klart hvor seieren ville havne. At en av de mest rutinerte herrene denne kvelden hadde tegnet abonnement på Damen, bidro til at det heller ikke var særlig tvil om hvem som kom til å bli ‘’sekken’’ denne gangen. Midt i spillet tok eldste herre plutselig styringen, og forbløffet og imponerte oss andre med et tankevekkende korttrick midt i natten, før vi etter ytterligere noen runder fant det best å avslutte det hele, og finne veien hjem i mørket til tannbørste og tålmodig ventende hustruer, for de av oss som er oppsatt med den slags. Nok en vellykket aften var over, også denne gang så godt som fri for snakk om diverse onkler, tidligere kollegaer og annet som kan skape ufred i de konservatives sinn.
Vi takker for oss, og ser frem til neste samling i foreningen.
Frank Hoel-Knai, referent og kveldens overlegne vinner.
Lysthuset er ferdig og Trygve inviterer til kortspill med naturen tett på.
For å sikre god stemning og nye impulser trenger vi en spilleliste. På grunn av meget kort varsel kjører vi denne gangen et meget enkelt tema: "Favorittsanger eller –album"
Påskerunden er for lengst gjennomført og minnene er som svake ekko i en støvete og møllspist sagflishjerne. Angsten som har ligget der og murret i flere måneder topper seg når det som lyn fra klar himmel inviteres til kortspill; referatet er utsatt, utsatt og glemt. Hva tenker de strenge konservative om slik lidderlighet og utsettelseskunst? Men, referat må skrives selv om angeren river og sliter.
Påskerunden foregikk i vante omgivelser på Tomas´ hytte og alle rutiner og seremonier ble fulgt til punkt og prikke. Maten var perfekt, drikkevarene var leskende, slikkeriet var søtt-salt-fett-kvalmende, påskenøttene var vanskelige og stemningen var god. Ingen represalier eller straffepoeng ble utdelt og vi kan se tilbake på en perfekt kveld uten skandaler eller dødpunkter.
Kortspillet var spennende og kan deles inn i tre faser:
1. Oppvarming (1-7): Feltet er samlet og alle herrene forventer at i kveld er det min tur til å vinne.
2. Rykk (8-21): En av herrene gjør et kjemperykk og regner med at seieren er sikret. Flere av de andre herrene går på diverse kjempesmeller og ser for seg en lang innspurt med blodsmak i munnen.
3. Innspurt (22-30): Innspurten beviser nok en gang at enkelte av herrene er utstyrt med en litt for liten strikkmotor og har litt for optimistisk tro på egen utholdenhet, derfor ble oppløpet en meget spennende affære, og resultatet var ikke gitt før i aller siste runde.
For et fantastisk vær og en positiv værmelding for påsken! Hvis man som konservativ skal tro på kvakksalverne hos yr.no da. Uansett være og føreforhold ligger det an til en ganske aktiv påske for herrene. Det starter allerede om 30 minutter med forberedelser til det store hopprennet i morgen, søndag. Hopp må bygges, bakke må tråkkes og bålplass må måkes. Måtte lårhalsene tåle påkjenningene, motet holde, den beste vinne og publikum komme helskinnet gjennom morgendagens hopprenn.
I tillegg til det offisielle programmet går det rykter om både Fjols til fjells og tur til Tigerstaden med skattejakt hos Lucky Eddie, hesteviskere og i andre nedstøvede, dunkle lokaler.
Onsdag ettermiddag klokken 18.00 tropper vi forventningsfulle opp på trammen til Tomasparadis på Totenåsen. Vi er lovet ekornsuppe, god stemning, drømmer om Tone (hun er tilbake etter feilslått eventyr med Aksel), spennende kortspill og god musikk.
Denne gangen er musikktemaet: «Artister som ikke kommer fra USA, England eller Norge».
Atter en gang skulle herr Bonkerud stå for kost og losji i sitt minimalistiske palass på toppen av Hurdals bibelbelte. Enkelte av de besøkende hadde på forhånd forært verten husets første juletre siden Solhøysekstetten løp i korridorene. Dette var pyntet etter vertens noe sparsommelig arvede egenskap. Kan hende det neste år blir å se noe mer garnityr og staffasje i det grønne glitrende tre.
Undertegnede var førsteherre på plass tett fulgt av herren fra bygdas nye landbrukseiendom, og deretter de noble herrer fra sør.
Som foreningens navn tilsier mener jeg sterkt at medlemmene bør reflektere over ordet konservativ. I dagens samfunn der vi blir bombardert med moderne tekniske innretninger og digitale sosiale medier som fremmedliggjør og blotter oss for naturlig sosial omgang. Dette ønsket kveldens seierherre å markere ved å legge det akk så populære mediet, telefonen, ved døren. Dette møtte sterk motstand og hoderystelse av de andre herrer som knapt kan kalles konservative!! Skuffende nok var det egen slekt som hadde størst innvending mot den foreslåtte regelen. Man undres hvor dette skal ende..?
Videre fulgte det en bedre middag (amerikansk fugl) med påfølgende ekte selvkomponert is. Smaken var meget gammelmodig, da herreverten hadde brukt 8 kg mokkabønner for å fremme følelsen fra fortiden på bestefars fang. Alt akkompagnert av kveldens tema: Musikk vi tror Carl liker.
Etter en lang konversasjon ved langbordet, stavret vi oss over parketten og inntok våre faste plasser (selvfølgelig). Sukkerfylte produkter fra tannlegens skrekkliste ble satt fram, og glassene ble fylt med både gult, svart og brunt.
Terningen ble kastet!
Etter som spillet skred frem, og glassene ble tømt og fylt (og noen spilte bedre enn andre), dukket det opp et gjentatt og betent tema. Et tema som tidligere er foreslått både skutt og begravet i dyreekskrementer. Enkelte herrer har en hang til kverulering, og drar gjerne i gang en diskusjon for egen vulgær glede. Mulig den gule væsken må ta noe skyld for dette. En bombe som ble sluppet ved inngangen til det nye året er at dette betente temaet heretter bare vil eksistere i preteritum. Akk for et savn..!!
Innimellom slagene tørket to øyne mer og mer. Verten var vennlig å forære noen dråper øyebadevann som gikk ut på dato i forrige årtusen. Dette gjorde ikke saken bedre!
Det ble ikke diskutert hverken svovelnisser eller rike onkler, så det er fremgang å spore..
De tørre organene krevde sitt, og organenes eier ønsket å avslutte spillet ved 02-tiden da han allerede var en overlegen vinner. De andre herrene tok til fornuft og sa seg enige.
Kvelden ble avsluttet med lett gange under Lunas fantastiske stråler i vinternatten.
Vi takker alle verten nok en gang for en utmerket aften!
Kveldens vinner
Trygve
Det ble også denne kvelden avholdt årsmøte med valg av nytt styre som eneste punkt på dagsordenen.
Valgkomiteen hadde foreslått følgende styre:
Trygve Hoel-Knai (Leder)
Erik Laurhammer (Nestleder)
Frank Hoel-Knai (Sekretær)
Tomas Bonkerud (Kasserer)
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
3. juledag braker det løs med årets julerunde. Nok en gang inviterer Tomas til festaften! Alle herrene gleder seg stort.
Musikktema denne gangen: Album vi tror Carl liker
Klargjøring av hoppbakke stod på programmet denne værmessig litt rufsete lørdagen. Det viste seg fort at den ærverdige traseen hadde vært utsatt for meget dårlig vedlikehold over flere år. Busk, kratt og en pulverheks ble omhyggelig kappet ned og båret vekk av en gjeng ivrige halvgamle herrer. Etter en vellykket dugnad trenger vi nå kun et snødryss, før tråkingen kan begynne og vi kan telle ned til vinterens hopprenn.
Da dugnaden tok kortere tid enn forventet, fikk vi tid til gutteaktiviteter preget av hestekrefter, kuler og krutt før middagen. Latteren satt løst og herrene ble med ett minst 25 år yngre.
Utrolig hva litt slit, spenning, tauing av lastebil, regn og sludd gjør med matlysten. Derfor var gleden stor da en fantastisk duft slo mot oss straks vi kom inn gjennom ytterdøren. Tror du ikke bonden hadde lurt sin bedre halvdel til å diske opp med en fantastisk middag. Alle herrene takker så mye for maten.
Kortspillingen ble akkompagnert av meget konservativ musikk fra Frank sin stilsikre samling av LP plater.
Resultatmessig ble kortspillet denne gangen meget spennende og etter 45 runder skilte det ikke mer enn 20 poeng mellom vinneren og herren på andreplass. Kampen om tredjeplassen ble så jevn det er mulig da det endte med dødt løp mellom to helt utslitte herrer.
Eneste skåret i gleden var at den eldste herren hadde en meget dårlig aften, preget av gjennomført dårlige kort og uhorvelig uflaks. Vi er alle imponert over at humøret allikevel var på topp hele kvelden (vi takker alle Eldar Vågan som fungerte som utluftingsventil).
Vedlagt finner dere noen illustrasjonsfotografier.
For å gjøre klar bakken til vinterens planlagte hopprenn, vil alle de herrene ikle seg regntøy, godt humør og arbeidslyst til dagens planlagte dugnad.
Det hjelper på humøret at Frank har invitert til middag og kortspill etter dugnaden.
Nettsiden er oppdatert med resultatene etter sommerrunden.
Noe forsinket, men meget velskrevet, her har dere referatet fra sommerrunden:
Sommerrunden ble denne gangen avholdt hos Trygve; på selve arnestedet hvor herrenes forening en gang ble unnfanget i et dunkelt kjellerlokale. Dette skjedde i forrige årtusen. Mye har skjedd siden den gang. Blant annet varter Trygve denne gangen opp med en utmerket grillmiddag, tilberedt i lett duskregn på verandaen. Med litt bistand fra sin kjære, sørger verten for at vi kan hygge oss med velsmakende kylling og laks. Et godt ernæringsmessig utgangspunkt for en lang spilleaften og velfortjent ros overbringes vertskapet.
Etter den gode middagen klippes snoren til vertens nye og flotte rom i låven. Det dufter godt av tørt høy og gamle Donald-blader idet kortstokken finnes frem, fordeles i fem like store bunker og spillet settes i gang. Men det skal raskt vise seg at kveldens spenning skal begrense seg til kampen om andreplassen. Tomas er i en klasse for seg denne kvelden og leder fra første til siste runde. De øvrige herrene kunne bare uttrykke sin beundring over seierherrens briljante spilleføring. Ja selv de firbente nedenfor ga fra seg et og annet beundrende vrinsk. For denne gangen endte laurbærkransen rundt halsen på foreningens gråsprengte yngstemann.
Det spilles som vanlig ut i de små timer, bare avbrutt av små lufteturer, et fascinerende flygende leketøy samt påfyll av raske karbohydrater og flytende åndsverk fra det skotske kulturlandskapet. Det er ingen tvil om at det nye rommet har den rette atmosfæren. Verten har et godt øye for detaljer, og selv den nostalgiske godtebollen blir gjenstand for misunnelige blikk. Godt at det finnes konservative herrer som tar vare på slike gjenstander.
Vi gleder oss allerede til å bestige den bratte låvebrua en gang neste sommer.
Plutselig kom det invitasjonen til årets sommerrunde! Denne gangen er det Trygve som åpner for spilling i meget eksklusive omgivelser. Snakker vi offisiell åpning av bule #2?
Meget kort varsel til å snekre sammen spilleliste denne gangen, men dere får gjøre deres beste. Denne gangen er tema: Album vi hadde tatt med på en øde øy.
Påskerunden ble avholdt som planlagt og alt var som vanlig helt fortreffelig på hytta til Tomas. Maten smakte fantastisk denne gangen også.
Etter mye nøling er endelig nettsidene oppdatert med resultatene fra kvelden. Denne gangen viste Frank seg fra sin mest nådeløse side og regelrett knuste alle oss andre. Gratulerer så mye med fantastisk spill.
Enkelte av herrene ble så plaget av det gode spillet at spark under beltestedet forekom (primærnæring og edel sjokolade ble i en og samme håndvending latterliggjort...ikke bra). Straffepoeng ble prompte utdelt av en streng Leder, etter påvirkning fra seierherre og vert.
Ellers var runden meget jevn og denne gangen ble faktisk ett eneste lite straffepoeng avgjørende for rekkefølgen.
Ekstraordinært årsmøte ble avholdt som planlagt. Valgkomiteens forslag til styre ble enstemmig vedtatt.
Leder - Carl
Nestleder - Trygve
Sekretær - Frank
Kasserer - Tomas
IT-sjef -Erik
Vi er med dette en offisiell forening!
Statutter og regler fremkommer på våre nettsider, ut over disse forventes det at herrene oppfører seg med verdighet som det passer seg for en herre.
Det er snart påske og mens Jesus gruer seg til død og pine, ser vi konservative herrer frem til en hyggelig kortaften i godt lag.
Årets runde finner sted ved Hersjøen onsdag 4/4 og vi planlegger å starte i 5 - 6 tida.
MEN, før den tid må vi nesten lage en spilleliste.
Årets tema er: "Norske artister som synger på engelsk"
Årets julerunde er gjennomført og resultater, statistikk og historiske data er oppdatert.
Som tidligere annonsert, var det nok en gang Tomas som åpnet sitt ringe hjem og rikholdige kjøkken i anledning foreningens julefest. Forventningene til serveringen var meget høye, disse ble innfridd av en fortreffelig treretters: Blomkålsuppe - Pasta Rudolf - Sjokolademousse Mokka(-bønner).
Da herrene var mette, maten lovpriset og kokken takket kunne spillet begynne.
Runden startet relativt jevnt og spenningsnivået hos herrene var høyt. Rundt halvveis skiftet runden karakter og det utpekte seg tre grupper. Noe kniving var det selvfølgelig helt til runden ble avsluttet, men den helt store spenningen hadde forsvunnet. Da den eldste herren presterte høyst merkverdige utspill, ble det klart at runden måtte avsluttes slik at alle kunne gå hjem med æren i behold.
Også denne gangen må det dessverre meddeles at enkelte av herrene ikke klarte å beherske seg gjennom hele runden. Overtramp som obskøne håndbevegelser, kraftuttrykk og kasting av twist (kokos) er ikke oppførsel som sømmer seg konservative herrer og må stoppe umiddelbart. Kraftige represalier vil bli vurdert hvis slik oppførsel ikke opphører. I tillegg var det i løpet av kvelden to tilfeller av surr med videresending av kort. Ærlig talt, spillets regler er meget enkle og med så mye rutine rundt bordet, må vi kunne forvente en høyere standard.
Det planlagte årsmøtet ble ikke avholdt som planlagt, dette på grunn av rot med innkallingen. Et ekstraordinært årsmøte vil bli avholdt rundt påsketider. Innen den tid forventes det at alle herrene utfører de allerede fordelte oppgavene (utsmykking, innsending av nødvendige papirer, skikkelig innkalling OG nødvendige forberedelser til det ekstraordinære årsmøtet).
På tross av disse uheldige feiltrinnene var alle enige om at runden var meget vellykket, og stemningen var meget god da deltagerne forlot arenaen tidlig på morgenkvisten.
Ærede herrer, jeg har gleden av å meddele at det nærmer seg romjulens høydepunkt!
Nok en gang er det gastronomen Tomas som inviterer til til fest (smaksløkene sitrer allerede forventningsfullt). Forestillingen går av stabelen i Garsjøgrenda den 29. desember kl. 17.00.
For at ikke høytiden skal komme ubehagelig fort og overraskende på travle og stressede herrer, frister jeg meg til en forsiktig påminnelse om følgende viktige forberedelser:
Spillelisten fylles med favorittsanger og -artister (alle).
Rundens tema: "Artister vi ikke tidligere har spilt".
Utsmykning til nettsidene produseres (Nestleder)
Noe papirarbeider (Sekretær og Kasserer)
Årsmøtet forberedes (Leder)
Godsaker til kopp, glass og boller må erverves (alle)
Da gjenstår det bare å fortsette nedtellingen, nellikspiker for nellikspiker....
Sommerens runde er gjennomført og nettsidene er oppdatert med resultatene. Alle oppfordres til å oppdatere seg på utviklingen.
Arenaen for sommerrunden var nok en gang lagt til Liesbakken, der verten disket opp med "treretters" middag. Det var kyllingsuppe (à la Frank, med orientalsk vri) til forrett, biff (ved navnet Otto) til hovedrett og til dessert var det. Etter middagen kastet vi oss, med hodet først, ned i utallige boller med slikkerier.
Resultatmessig må vi si at denne runden var ganske spennende, det var gjennom hele runden åpent hvem som skulle gå av med seieren. Frank dro til slutt det lengste strået, etter en imponerende langspurt (han jobbet seg opp fra en sisteplass i hånd nummer 12, overtok ledelsen i hånd nummer 35 og klarte å beholde denne helt til mållinjen). Vi noterer oss nok en gang at Frank presterer veldig bra på hjemmebane.
Det tynger våre hjerter å måtte meddele at vi i denne runden hadde tilfeller av uregelmessigheter i spillet. For ordens skyld må vi opplyse om at slike uregelmessigheter ikke tidligere er registret. At vi denne gangen hadde hele to tilfeller, som i tillegg begge ble forårsaket av den samme erfarne herren, ser vi på som meget spesielt. Reaksjonene blant de andre herrene var sterke og straffepoeng ble spontant utdelt. Da den skyldige selv fortalte forsamlingen om uregelmessighetene, anser vi hendelsene for uhell, eller i verste fall ukonsentrasjon. De formildende omstendighetene sikrer at det ikke vil bli snakk om videre represalier.
Andre praktiske opplysninger:
Foreningens valgkomité presenterte deres forslag til nytt styre (Leder - Carl, Nestleder - Trygve, Sekretær - Frank, Kasserer - Tomas og IT-sjef -Erik). Det nye styret vil offisielt ratifiseres på årsmøtet (julen 2011).
Det ble besluttet at foreningens nettsider trenger utsmykning, denne viktige oppgaven ble delegert til den fremtidige nestlederen. Herrene har store forventninger og ser frem mot det ferdige resultatet i løpet av høsten.
De konservative herrene har endelig fått en litt mer tilgjengelig nettside: www.konservativeherrer.com
Sidene er oppdatert med nytt utseende.
Det har sikkert sneket seg inn en feil etter tre, gi beskjed så skal disse rettes opp fortløpende.
Etter endeløs venting (og forsiktig purring fra utålmodige herrer) er endelig hjemmesiden oppdatert med resultatene etter påskens runde med kortspill (med kun tre dagers margin før høstrunden førstkommende lørdag). Nok en gang må IT-sjefen komme med en flau beklagelse.
Påskens runde ble avholdt på hytten til Tomas. Vi ble som vanlig oppvartet på en helt fortreffelig måte. Middagen bestod av assortert grillmat (ikke dvaske grillpølser, må vite) servert utendørs. Frokosten må denne gangen nevnes spesielt, denne ble også servert utendørs akkompagnert av påskelabyrinten, bedre blir det ikke.
Seieren denne gangen gikk ganske klart til verten, de andre herrene nikker anerkjennende og innrømmer at de denne gangen spilte i en lavere divisjon.
Den 28. desember ble årets juletreff gjennomført. Nok en gang var det Tomas som stilte sitt ringe hjem til disposisjon. Husbonden serverte en meget fortreffelig Kalkunmiddag (med tilbehør) og Panna cotta til dessert. Alle herrene var enige om at dette var et meget godt måltid.
På grunn av meget stor variasjon i spilleferdighetene (en herre spilte meget dårlig og en herre spilte meget godt) uteble den helt store spenningen denne runden. Det hersket lenge et ørlite håp rundt bordet om et under, men vi var overlatt til oss selv så jumbo og førsteplass var faktisk uendret fra og med hånd nummer to til og med hånd nummer 49 (det ble en lang runde i år).
Årets tema på musikkfronten var kvinnelige vokalister. Det gikk for det meste ganske smertefritt for seg, uten alt for mye grining på nesen. Vi avsluttet det hele med Nina Hagen, etter et brennende ønske og gjentatte forespørsler fra en av herrene gjennom hele kvelden. Link til spillelisten er lagt permanent inn i menyen til venstre (Spotify må være installert).
Som tidligere annonsert (27. mars) ble det gjennomført en spilleaften i sommer, denne begivenheten har ikke blitt spesifikt kommentert på denne nettsiden pga. en lidderlig redaktør (plassen er herved stilt til disposisjon).
Resultatene fra de to siste rundene er lagt ut og statistikken er oppdatert.
Den tradisjonsrike hytteturen til Hersjøen ble i år avlyst (vi krysser fingrene for neste påske). Vi fikk likevel gjennomført kortspillingen i kjente omgivelser, da Tomas stilte sin bolig til disposisjon. Det meste var derfor som det pleier å være når det gjelder mat, drikke og musikk.
Nytt av året var markering av Earth Hour 2009. Fra klokken halv ni til halv ti satt derfor herrene og spilte i dunkelt stearinlys. Dette gikk for det meste bra, selv om den eldste herren sliter med sviktende nattsyn.
Etter nøye vurdering i flere år, besluttet foreningen å utvide med en ny spillekveld på sensommeren. Sammenkomsten vil finne sted på Liesbakken den 27. august.
En av de mest rutinerte herrene ble i år revet med av den intense spenningen, dårlige kort og mangel på konsentrasjon, kombinert med et aggressivt rhinovirus. Resultatet ble omgang med kortstokken som ikke på noen måte sømmer seg for en konservativ herre. Som straff ble det tildelt totalt 3 (tre) straffepoeng.
Resultatene fra kortspillingen er lagt ut og statistikken er oppdatert.
NB: Under oppdatering av statistikken ble det funnet enkelte feil. Disse feilene er nå rettet opp.
Årets julespilleaften er den 10. på rad og ble avholdt hos Tomas. Tradisjonen tro hørte vi (for det meste) på konservativ musikk og spiste oss kvalme og fete på alt for mye godis (Erik spiste desidert mest, det også tradisjonen tro). Selve kortspillingen var i år meget spennende og ble ikke avgjort før i siste runde (da var klokka 02.15).